|
|
|
|
| Hesten sto bundet til 1,5 meter kjetting og hadde stått
slik i 3 år... |
Han viste liten interesse for kontakt, men innenfra ham
visket han "hjelp meg"... |
Da hesten og Sabry møttes første gang, var det som om de
kjente hverandre fra før |
|
|
|
|
|
Victory har vært i sitt nye hjem i en måned og tåler noen
minutters trening hver dag
|
Han hadde ikke noe navn, og valgte Victory. Her forsikrer
han meg om sin kjærlighet |
Etter en måned har Victory lagt på seg så mye at
forskjellen er merkbar |
|
|
|
|
|
Victory får stelt hovene sine og får sko på bena |
Sabry trener Victory og de blir gode venner |
Under hans første sandbad ruller han seg frydefullt |
|
|
|
|
| Victory har nå lært det mest elementære og får galoppere
en tur i strandkanten hver dag |
Teamet som hjalp Victory tilbake til et godt liv sier farvel
når han er klar til å dra videre |
I slutten av juli flytter Victory til Yalla Stable. Han skal
bo her mens jeg prøver å skaffe penger til fremtiden hans. Drømmen hans
er å oppleve hvordan det er å gå på "grønne gressganger"... |
|
 |
 |
|
| Victory står nå fri i boksen sin på Yalla Horsestable og kan
følge med i det som skjer utenfor |
Alessandra og Victory. Han har lagt på seg og ribbeina vises
ikke lengre. Legg merke til hvor blank og velstelt han er! |
Det er oktober 2003 og 8 måneder siden han ble reddet ut fra
ørkenen. Se på kroppen hans! Han har til og med utviklet en liten "mage" |
 |
|
|
| En spesiell hest får prøve sitt nye utstyr. Han føler seg
litt beklemt og sier at utstyret nesten er for fint for en som ham... |
Guttene på Yalla har iført Victory hans nye sal og
diskuterer hvor flott han er og hvor godt fargen passer. |
Det er første gang jeg rir ham. En liten milepæl for oss
begge to! |
 |
 |
 |
| Dagen for avreise er kommet. Han tar et kjærlig farvel med
Alessandra, som har ridd ham nesten hver dag i mange måneder. "Jeg er ferdig
med oppgaven min hos deg - jeg har lært deg alt jeg kan", sier han til
henne. |
Dolly synes det er rart å si adjø, men unner Victory å få
ønsket sine oppfylt: å få reise et sted der han kan gå fritt i det grønne. |
Han tar farvel med en av sine kamerater: hesten Galaxie fra
pyramidene i Cairo. Galaxie har også opplevd hardhendt behandling, og
trenger som Victory lang tid for å tro at mennesker er noe mer enn vold. |
 |
 |
 |
| Mohamed, Said, Faraq, Musica, Dolly og Bakkar er tilstede
for å se ham vel avgårde. |
Abdu har hatt ansvar for Victory siden juli 2003. Han sier:
"Dette er første gang jeg er trist for at en hest skal reise". Han har tårer
i øyene. |
Jeg forteller ham nok en gang om den lange reisen. Hva som
venter i Cairo: den nye stallen, hestene, trenings-området og dyrlegen. Om
flyet, transportbilene og hvor uendelig langt det er. Han er fast bestemt på
å dra. |
 |
 |
 |
| Bilen har kommet. Victory og Faraq er klar til å dra. Faraq
skal sitte bak sammen med Victory til han er trygg |
Abdu leier Victory ombord. Stemningen er til å ta og føle
på. |
Mange papirer skal ordnes og mange securityposter passeres.
Security i El Gouna tar ingenting for gitt! |
 |
 |
 |
| Victory har ankommet Cairo og veterinær Ashraf el Kalla
undersøker både papirer og hest. |
Stalleier Mohamed Khalifa trener sprangryttere til
profesjonelle konkurranser. Her hilser han på Victory. |
Magdi er den av guttene på stallen som alltid tilkalles til
såkalte "vanskelige" hester. Han har ingen problemer med Victory, som
lonsjeres daglig i paddocken. |
 |
 |
 |
| Veterinær Ashraf el Kalla sammen med familien. Jeg
underviste hans kone, som også er dyrlege - samt døtrene Riham og Riim. De
hadde alle stort talent for dyretolking! |
Victory trenger et pass og identifikasjonspapirer før han
kan reise. Mange bilder må tas for å kunne identifisere ham underveis. |
Karanteneoppholdet i Cairo er godt, men også frustrerende.
Han forteller at han er utålmodig etter "å dø fra det gamle livet". |
 |
 |
 |
| Enda en gang skal han kjøre bil. Denne gang til flyplassen i
Cairo. Klokken er midnatt og han er rolig. Han synes det er vanskelig å
reise fra vennene han har fått her. |
Endelig
fremme i Trondheim. Han fryder seg - er sliten, men tilfreds. Jeg har kommet
til mitt nye land, sier han. Selv om det er vanskelig å reise fra hjemlandet
mitt, var det dette jeg ville. |
Nå skal jeg hvile og
samle krefter. Jeg skal nyte hvordan det lyser fra jorden og fra trærne. Og
jeg skal bli kjent med meg selv på nytt. Men jeg skal bare være hos deg en
stund, og så skal jeg videre til noen som kan utnytte mitt potensial fullt
ut. Jeg ønsker å være en avlshingst og vise hva jeg er god for også på andre
områder. Jeg har mange gaver å gi. |
 |
 |
 |
| I september 2004 får Victory besøk av Mirox, som blir her i
3 uker. |
De blir gode venner og Mirox underviser Victory hvordan
hester samspiller med hverandre i "hestespråk". |
Sommeren er over og Mirox har reist hjem til sitt. Trærne
står bladløse. Den stille høsttiden har begynt. |
 |
 |
|
| Vinteren kommer. Victory viser seg som en ekte Araberhest:
sterk og sta. Han nekter å bære dekken som beskyttelse mot kulda. Han
forklarer hvorfor: "det er enkelt - jeg er en hest..." |
Dagene er lange, og noen av dem synes å være ensomme.
Jeg spør ham om han lengter etter en venn, og han svarerI: "Jeg er vant til
å være alene. Dagene er ensomme, men de er ikke lange. Og jeg vet en hest
som vil komme snart. Jeg venter." |
Mange dager med snø, med snøball-kriger og moro. Vi nyter
tilværelsen, men kun en av oss lengter etter sommeren. Victory lever i nuet,
og jeg kan bare holde ut i påvente av at vinteren skal ta slutt... |
 |
 |
 |
|
Den vakreste hingsten i alle verdener....
El Nassr - Victory |
"Jeg er fullstendig tilfreds med livet mitt. Jeg trenger
bare tid til å tillate meg å leve. Jeg kjenner ikke livet som en fullstendig
hest. Jeg kjente bare lidelsen. Gi meg tid til å overgi meg." |
Jeg møter Toledo og hans tidligere eier Hege Sættem (høyre)
og hans nåværende eier Kristin Krogstadmo (venstre). Toldeo trenger
rehabilitering etter en gaffelbåndskade, og vi beslutter at han skal være
hos Victory over sommeren. |
 |
 |
 |
| Den nye vennen har ankommet. Toledo, 17 år gammel ex proff
spranghest. Toledo anser Victory å være "bare en guttunge". De blir gode
venner. |
Sommer og vennskap og mat. Ett år er gått. Toledo viser seg
å være en ekte gentleman. Jeg har aldri erfart en så myk og vennlig hest. Og
enda kan han være fast med Victory når det er nødvendig... |
Victory får en gave- en vakker grime og leietau. Den er gitt
av folkene på www.true-humanship.com
på New Zealand og av Synnøve Bakke som studerer til Dyretolk her. Hun
planlegger å flytte til New Zealand for å være hos sin hest Tui og for å
praktisere som Dyretolk der. |
|
 |
 |
 |
| Toledo reiser 1. desember 2006. Victory er både glad og
trist. Glad fordi han får bedre plass og trist fordi en god venn forlot ham.
Kjære Toledo: takk for alt du delte med oss! |
Det er vinter og Victory er alene igjen. Men han er glad og
frisk. Vi har nettopp hatt snøballkamp og Victory har galoppert som en
villmann. For en livsglede! |
Klaus Ferdinand
Hempfling veileder Astrid over telefon våren 2007. Da Astrid kommer ut
ser hun at Victory for første gang har lagt seg ned med utstrakte ben.
Totalt avslappet... En magisk opplevelse. |
|
 |
 |
 |
| Hingsten Kantir kommer i november 2007. Han er svært
vennlig og leken. De finner fort tonen! |
To hingster i lek er et fantastisk syn! |
Og etter leken ser de stolt på meg. Snart blir det
snøballkamp mellom to hester og en menneskedame... |
|
 |
 |
|
| Bente Fremo
www.hestebente.com hjelper med trening av Victory. |
Adventstiden er begynt. Lekne hester kan godt være nisser og! |
|